Den blanke Aa

Og Plagene pruster i Morgentrav,
og Pigerne gynger paa Vognens Skrav.
Det ser man paa dem fra Top til Taa:
„I Dag skal vi over den blanke Aa!"

Og bag dens slyngede, blide Strøm
der skimter du Engen i Morgendrøm.
Der er det en Himmerigsfryd at gaa
i Junisol ved den blanke Aa.

Og Karlene møder i Søndagsvest,
og Pigerne pynter sig op til Fest,
og Blomster røde og Blomster blaa,
dem ta'r du frit ved den blanke Aa.

Og Karen har bitte, nette Sko
og Sløjfe der er paa dem begge to,
og Maren har røde Strømper paa,
fordi hun skal over den blanke Aa.

Og hist hvor Aaen slaar Herresving,
du faar dig en Kjærrest som Ingenting,
mens muntre Myg og Libeller blaa
de danser over den blanke Aa.

Og ender det Hele med Fæstensring
med Kys, med Dans og med Herresving
— de bitte Sko med de Sløjfer paa
hvor tripper de sødt ved den blanke Aa.

Rate this poem: 

Reviews

No reviews yet.