I Mol

Jeg rev min Haand i Flænger
paa Verdens Tjørnehæk;
det nytter ikke længer
at smøre paa med Blæk.

Det vilder mine Sanser,
det presser paa med Skrig.
Du spørger, naar det standser?
Den Dag jeg ligger Lig!

Rate this poem: 

Reviews

No reviews yet.